Uke 1: Operasjonen

I mars 2011, i dag skal det skje.  Jeg er helt rolig tiltross for at jeg ikke har fått premedikasjon (noe å slappe av på). Jeg er nydusjet med Hibiscrub og navlen er sjekket og lagt i spritdott. Ingen bakterier skal overleve her nei!

Så er det bare å vente, jeg skal inn som nummer 2.  Bjørn kommer og henter meg og triller meg til operasjon. Der blir jeg tatt i mot av kjentfolk, veldig hyggelig og trygt. Venfloner blir lagt inn, vi spøker og ler. Vel inne på operasjonsstua, legger jeg meg selv på bordet og armene blir strappet fast. Så ligger jeg der da,som Jesus på korset, uten sammenligning forøvrig!
Til overvektsoperasjoner innledes narkosen i halv sittende stilling og med maske, det var litt uvant. Vanligvis får du narkosen intravenøst.
Jeg fikk Oxynorm, et morfin lignende preparat og hodet ble fylt av bomull og kroppen slappet av. Deilig egentlig, skulle jeg blitt narkoman noen gang, måtte det bli slik!
Masken kom på og etterhvert så ble jeg borte.

Når jeg våkner ser jeg en veldig kjekk, hyggelig og flink mann som smiler til meg og sier: "Nå er det over, Anne og den første dagen i ditt nye liv har begynt".
Jeg begynner å gråte.
På post.op. måtte jeg opp å stå etter veldig kort tid og det gikk sånn noenlunde. Jeg sto lenge nok til at det ble skiftet  på sengen, som var klissvåt etter svettetokter. Ren skjorte ble hjulpet på og så kunne jeg lene meg tilbake igjen. Rar følelse av å være så hjelpeløs, gutta løftet opp overkroppen og tredde rutinert på meg skjorta. En prosedyre jeg har gjort mange ganger på pasientene mine. Nå kjente jeg hvor takknemlig jeg ble for den hjelpen!  Kateteret var kjempeekkelt, så fikk jeg nesten ikke fjernet fort nok!
Tusen takk til gutta på postop.  !!
Jeg fikk iv. smertestillende første døgnet, det var vondt i magen! Men på do gikk jeg !
Jeg ble litt kvalm etter narkosen, men ikke på langt nær så mye som jeg hadde fryktet.
Dagen etter ble jeg flyttet til hotel posten igjen og jeg måtte klare meg mye selv.
1. postoperative dag kunne jeg drikke klare væsker og det gikk fint.
2. postoperative dag. reiste jeg hjem.
Fred hadde gjort alt i stand til meg og det var utrolig deilig å legge seg i sin egne seng.
Tusen takk til alle mine tidligere kolleger, dere er flinke og omsorgsfulle og jeg er glad i dere alle!!