Denne bloggen blir ikke lenger oppdatert

Nå er det 5 år siden jeg ble operert og jeg har lagt på noen kg...( hemmelig) , men jeg  er fortsatt veldig fornøyd og jeg er fortsatt i god form. I august 2015 var jeg med som deltager i Hele Norge Baker og det ble en tøff og morsom utfordring. Den kommer  egen blogg.

Livet går videre, 4 år etter!

Jeg har det fortsatt veldig bra, Jeg gikk til sammen ned over 50 kg og jeg ble veldig markert i ansiktet . Nå har jeg lagt på meg litt og føler meg mye bedre. Blodtrykket er stabilt og formen er bra.

Sommer 2012

Sommeren gikk kjempefint, jeg hadde fått rutine i livet mitt og følte meg i kjempefin form. Jeg har laget masse mat og bakt en mengde brød, boller og kaker. Til juni hadde jeg gått ned 30 kg og garderoben min begynte å bli altfor stor. Jeg måtte kjøpe litt nytt tøy og det var en fryd å handle i "vanlige" butikker.
Blodsukkeret
Jeg oppdaget etterhvert at jeg reagerte med lavt blodsukker på vanlig søtstoff og følte at jeg fikk føling. Jeg skalv på hendene og ble svimmel, jeg ble rett og slett veldig uvel, jeg fant ut at en bananbit fikk meg OK igjen. Og jeg sluttet med å drikke brus og saft med søtstoff. Det ble mye bedre med en gang.
Sukrin er det eneste som ikke påvirker blodsukkeret og det kan brukes i te etc. Man kan ikke erstatte alt sukkeret i kaker og boller med det, for det har dårlig innvirkning på hevingen. Men det smaker helt OK.
Se bolleoppskriften min under Oppskrifter, den er populær hos alle og smaker kjempegodt.

Lavt blodtrykk
Jeg sliter også litt med lavt blodtrykk og må sørge for at jeg er veldig godt hydrert hele tiden. Vann og Farris er fast følge.

1 år etter !

Jeg har ikke skrevet noen ting på et helt år!  Det er altfor lenge, men jeg var vel ganske usikker på om jeg ville publisere dette. men jeg har jo ikke holdt skjult at jeg er "slankeoperert" så nå er det på tide.
Jeg deler året som har gått inn i sommer, høst og vinter. Og så er jeg ajour, håper jeg. jeg legger også inn noen oppskrifter og bilder av mat som fungerer for meg.

Uke 3 Utfordringer

Ja det er mange utfordringer man skal i gjennom.  Denne uken har jeg også spist flytende mat og det har vært problemfritt. Det som kommer ut igjen ser ut som babybærs og slik skal det være.
Etter 12 dager fjernet jeg stiftene selv. Det så kjempefint ut!  Lørdag kveld spiste jeg litt moset grønnsaker og bittelitt torsk.   Natt til søndag fikk jeg forferdelig smerter i magen og jeg antar at det var maten som gjorde det. Havnet på sykehuset og smertene gikk etterhvert over, men ble undersøkt med rtg. tarmpassasje. Det var bra alt sammen, så jeg kunne reise hjem igjen.
Da ble det barnematglass i 2 uker til middag.
Jeg har ikke hatt det slik etterpå, alt er vel.

Uke 2: Hjemme igjen

Formen er som ventet etter "omkalfatring" av magen. Litt vondt er det, men ikke verre enn at Paraset supp holder. Jeg har litt temp stigning, men det er også normalt. Sover mye, jeg har bestandig vært sånn som sover av meg alt mulig.
Denne uken er det flytende mat som gjelder

Uke 1: Operasjonen

I mars 2011, i dag skal det skje.  Jeg er helt rolig tiltross for at jeg ikke har fått premedikasjon (noe å slappe av på). Jeg er nydusjet med Hibiscrub og navlen er sjekket og lagt i spritdott. Ingen bakterier skal overleve her nei!

Så er det bare å vente, jeg skal inn som nummer 2.  Bjørn kommer og henter meg og triller meg til operasjon. Der blir jeg tatt i mot av kjentfolk, veldig hyggelig og trygt. Venfloner blir lagt inn, vi spøker og ler. Vel inne på operasjonsstua, legger jeg meg selv på bordet og armene blir strappet fast. Så ligger jeg der da,som Jesus på korset, uten sammenligning forøvrig!
Til overvektsoperasjoner innledes narkosen i halv sittende stilling og med maske, det var litt uvant. Vanligvis får du narkosen intravenøst.
Jeg fikk Oxynorm, et morfin lignende preparat og hodet ble fylt av bomull og kroppen slappet av. Deilig egentlig, skulle jeg blitt narkoman noen gang, måtte det bli slik!
Masken kom på og etterhvert så ble jeg borte.

Når jeg våkner ser jeg en veldig kjekk, hyggelig og flink mann som smiler til meg og sier: "Nå er det over, Anne og den første dagen i ditt nye liv har begynt".
Jeg begynner å gråte.
På post.op. måtte jeg opp å stå etter veldig kort tid og det gikk sånn noenlunde. Jeg sto lenge nok til at det ble skiftet  på sengen, som var klissvåt etter svettetokter. Ren skjorte ble hjulpet på og så kunne jeg lene meg tilbake igjen. Rar følelse av å være så hjelpeløs, gutta løftet opp overkroppen og tredde rutinert på meg skjorta. En prosedyre jeg har gjort mange ganger på pasientene mine. Nå kjente jeg hvor takknemlig jeg ble for den hjelpen!  Kateteret var kjempeekkelt, så fikk jeg nesten ikke fjernet fort nok!
Tusen takk til gutta på postop.  !!
Jeg fikk iv. smertestillende første døgnet, det var vondt i magen! Men på do gikk jeg !
Jeg ble litt kvalm etter narkosen, men ikke på langt nær så mye som jeg hadde fryktet.
Dagen etter ble jeg flyttet til hotel posten igjen og jeg måtte klare meg mye selv.
1. postoperative dag kunne jeg drikke klare væsker og det gikk fint.
2. postoperative dag. reiste jeg hjem.
Fred hadde gjort alt i stand til meg og det var utrolig deilig å legge seg i sin egne seng.
Tusen takk til alle mine tidligere kolleger, dere er flinke og omsorgsfulle og jeg er glad i dere alle!!

Hjemme igjen!

Så var det hele over.  Forandringens vei har startet for fullt, ingen vei tilbake nå!

Jeg ble lagt inn mandag 28 feb. 2011 og ble tilsett av lege pga. forkjølelsen. Alt var bra. Det går på skinner på SIV.  Jeg ble lagt inn på hotelposten og fikk snakke med fysioterapeut, kirurg og anestesilege i løpet av dagen.  Ingen sovetablett eller premedikasjon ==> ingen hang over.   Jeg skulle være våken og opplagt når jeg la meg på operasjonsbordet, doktor orders!

Mandag kveld lå jeg og reflekterte over det forestående og all informasjonen jeg hadde fått.  Ville jeg dette? Skulle rett og slett stikke av og prøve å gå ned i vekt på “vanlig” måte igjen?  Tankene vandret mot sommeren og Bogen, elskede Bogen, vannet, Fridamor, lek og moro.  Jeg så meg selv i badedrakt og det var ikke noe oppløftende syn.

Nei, jeg vil bli lettere, jeg vil leke med Frida, bade og gå tur med Jadore på Volleveien uten å måtte stoppe på grunn av vondter i rygg, hofter og ledd. Jeg vil ha energi, spise sunt og godt og da må det en radikal forandring til. En forandring jeg ikke klarer på egen hånd.

Så jeg sovnet som en sten, med en god følelse av at rett valg var tatt og en bønn til høyrere makter om å ta vare på meg gjennom prosessen!

Forkjølet

Nå er jeg blitt forkjølet!  Uff å dobbelt huff!.  Skal måle CRP og teste om jeg puster greit. Måtte ringe kirurgen for å spørre om hvor syk jeg kunne være og likevel bli operert. Jeg skal gå med ull innerst hele tiden og holde meg inne! Bestiller time til det nå!

8 dager til operasjon!

Har vært til siste konsultasjon hos kirurg og ble forklart igjen hva jeg kunne vente meg. Jeg har fjernet galleblæren i 72 og usikkerhetsmomentet ved operasjonen er om det er mange sammenvoksinger som vanskeligjør det tekniske ved en kikkhulls prosedyre. Da må de åpne meg.  Det kan jeg velge å si nei til, men jeg har bestemt for å ta det som det kommer. Det har gått veldig fint med dietten frem til nå, så jeg ser lyst på fremtiden. Epilepsien min må også følges nøye, det er PGA av to forhold, det ene fordi opptaket av virkestoffet i Trileptal kan endres og fordi jeg reduserer kroppsvolum å fordele det i. Jeg er glad for at jeg er sykepleier nå, da forstår jeg mer av prosessene som skjer i kroppen min.
Det er langt frem, men gulroten i det fjerne er NYE KLÆR. Jeg skal til London i september og der er jeg veldig godt kjent. Tenk som butikkene kommer til å bli skummet, og jeg gleder meg allerede!

Hvorfor?

India, Baramula 1986

Hvorfor ble jeg overvektig?  Ja jeg har spurt meg selv mange ganger. Har jeg ingen viljestyrke, er jeg "avhengig" av mat, trener jeg for lite, spiser jeg helt feil, trøstespiser jeg eller er jeg genetisk disponert? Antagelig kan jeg svare ja på alt. Men et sted begynte det å gå helt galt og det ble en ond spiral jeg var inne i, og som jeg ikke kom meg ut av.

21 dager til operasjon!

Mandag igjen. Vekta går ned, og jeg føler meg veldig opplagt. Kan det være alle grønnsakene montro? Jeg spiser mosede grønnsaker hver dag og mye av det. Gulrot og kålrot er basisen hver dag, men jeg veksler på å ha i purre, blomkål, brokkoli,selleri,persillerot, og ingefær så smakene blir litt forskjellig. Slenger dem oppi foodprosessoren og moser dem.

Ikke smør, fløte eller godsaker, kun krydder.
Lurer du hvorfor jeg har valpebilde her?
Dette er lille Scott som havnet på Lillehammer, han sover søtt på Alfa som havnet i Skien.
Dette var fjorårets store oppgave, valpekullet Wheatamien Aime!

Knekkebrødkuren

3. dagen i "knekkebrødkuren". Før operasjon  skal man gå ned mellom 5-10 % av vekten sin. På hvilken måte man vil. Jeg valgt å følge en lavkarbodiett og gikk ned nesten 8 kg før jul.  Grudde meg til julen, men fordi jeg ble syk, noe som hang i lenge, gikk jeg ikke opp noe særlig.
De siste 3 ukene før operasjon må man følge en meget streng diett, valget er mellom knekkebrød kur eller pulver. Før jul forsøkte jeg Nutrilett "Kremet tomatsuppe" Det er det værste jeg i hele mitt liv har smakt, det smakte metall og noe ubestemmelig ufyselig annet. Jeg ble umiddelbart kvalm. Forsøkte å prakke den på Fred, som er altetende, men han synes også at dette var for jævlig.

Jeg må også få opp pusten og skal gå turer. Det er lettere sagt enn gjort når bakken plutselig ble til skøyteis!  Men jeg er i gang. Gudskjelov så røyker jeg ikke!

Så er jeg endelig i gang!

Etter ca 3 års ventetid og en lang vei med legebesøk, diagnostisering, kurs etc. har jeg fått en dato for min "fedmereduserende operasjon". Jeg har BMI på rundt 40, men fordi jeg har en alvorlig søvnapnoe, så får jeg en operasjon. I tillegg har jeg epilepsi, lavt stoffskifte, muskel og skjelett plager og mange andre småplager. Men ellers er jeg frisk! Og har ganske godt humør!
Vil jeg dette? Ja jeg vil det og jeg skal ta en dag av gangen.

Hvordan havnet jeg her i dette uføret? Ja, det har jeg lurt på mange ganger.
Jeg har vel både arvelige disposisjoner for fedme i tillegg til arvelig interesse for mat, om sånt finnes.
Jeg skal forsøke å lage dette til en dagbok om "Forandringens vei mot en et slankere liv". Blir jeg lykkeligere, blir livet lettere å leve, kan jeg leke mer med barnebarna, gjør det ikke vondt å bevege seg?
Eller blir dette en forandring kun for forandringens skyld. Jeg vet ikke, men jeg skal prøve å dokumentere hva som skjer med meg.